|
I landet med eldgammel visdom ser jeg min søster himmelgudinnen sluke solen hver bidige kveld. Lydløse stråler varmer hennes kropp hver dunkle natt og treffer mitt øye ved soloppgang. I oasen med bugnende frukter føder hun solen igjen og igjen. Fra skrikende barselseng stiger en rødmende kulerund drøm av dampende dyder og fyller mitt øre med gudesang. I kilden med rennende vann toer hun hender og skjød og spruter gullstøv i mitt røde hår. Diskret fortærer jeg korn etter korn av arkaiske ånder og hviler mitt hode i faraos fang. |
